Tanker om å reise vekk

Welcome to the land of Kilimanjaro! (Foto: Ole Aleksander)

Nå har min reisekamerat, Ole Aleksander, og jeg kommet trygt fram til Dar es Salam.
Vi har blitt tatt godt imot av venners venner og fått dusj og Internett på hotellet Holiday Inn.
Med unntak av litt ekstra venting på flyplassene i Tyrkia og her i Dar es Salam har alt gått smertefritt så langt.
Førsteinntrykket kan ligne litt på Kongo Brazzaville. Jeg var der i 2004, så husker ikke SÅ mye, men husker varmen. For dere som ikke har vært på disse kanter kan det sammenlignes med å være i et ganske varmt og klamt drivhus. Men slapp av, man venner seg til det. Noe annet som er ganske gøy er at sola står rett over oss på himmelen. Altså, det gjør den vel kanskje alltid, men her får man nesten ikke skygge(skal ta bilde av dette etterhvert). En annen fin ting her er at alle hilser. Vi prøver å plukke opp swahili her og der og i mårra kl. 08.30 skal vi på gudstjeneste i en anglikansk kirke som ligger like ved hotellet.  

Ole Aleksander på hotellrommet.

Planen så langt er å være her i "port of good hope" fram til tirsdag. Hvis alt går etter planen skal vi møte noen flere "venners venner" og skaffe oss noen flere kontakter. Og så blir det buss til Arusha på tirsdag. Er visstnok en fin tur på 7-8 timer der man får se mye av landet, mye kultur får man på kjøpet og det er adskillig billigere enn å fly. Og mamma, slapp av, hvis man kjører med de seriøse selskapene så drikker ikke sjåførene whiskey mens de kjører. Det bør dermed bli en eksotisk og trygg tur som turister utenfor "allfarvei".  

I tillegg til alt dette er det også mange tanker som dukker opp når man er på vei fra det trygge, kjente og kjære og inn i noe helt nytt. Ikke bare blir det en ny studiehverdag, men også et nytt land, nytt språk, nye venner, nye sykdommer, nye problemstillinger, nye gleder, for ikke å snakke om en god del usikkerhet:
Underviser de fagene jeg trenger? (håper det...)
Begynner skoleåret på oppsatt dato? (antagelig ikke...)
Er jeg og Ole de eneste hvite? (aner ikke...)
Kommer jeg til å takle å være vekk i 10 måneder? (ja, det tror jeg...)

I dag har jeg mange spørsmål og dårlige svar. Jeg har ikke noe annet valg enn å ta en dag av gangen.
Jeg er tvunget til å ta ting som det kommer i mye større grad enn hjemme. Jeg tror og håper at dette året skal lære meg å stole mer på Gud.

-Gud, lær meg å stole mer på deg. Amen.