Julepakke fra mamma!

I dag fikk både Ole og jeg pakke fra hver vår mamma. Det var stor stas både da vi henta pakkene i administrasjonsbygget og da vi åpna dem på rommet til Ole. Tusen takk, kjære mammaer! Jeg kan også nevne at jeg har fått julebrev fra bestemor og bestefar, kort fra Gunvor og brev fra tante Solveig. Tusen takk:) Det er gøy å få post!

De siste dagene har det gått i Inter-class competition i fotball og volleyball her. Vi hadde store forhåpninger om å løfte teologi- og musikk-gutta til nye høyder, men jeg må innrømme at det ikke ser så veldig lyst ut akkurat nå. Skriver mer om det seinere.
Det er under en uke igjen til juleferie og livet er herlig:)

Ole er gla' for pakke i posten.

Desembervær på Makumira I

Desembervær på Makumira II

De svøpte ham og la ham i en bokhylle...

"The Father-Mother Christ" fra det kristne Kongo på 1600-tallet.

Det nærmer seg jul i en rasende fart. Jeg må innrømme at jeg nyter å slippe unna julemaset hjemme i Norge. I år har jeg ikke kjøpt en eneste julepresang, har ikke adventskalender og heller ikke funnet julemarsipan i butikken i september. Jul i Norge har langt på vei gått tilbake til å bli "midtvintersblot" sånn som det var i før-kristen tid. Javel, så går vi på gudstjeneste på julaften, og kanskje en gang i romjula og en julekonsert, men hvor er Jesus i resten av juleferien?

Lesslie Newbigin flyttet hjem til England etter mange års misjonærtjeneste i India og oppdaget at Vestens samfunn hadde blitt "hedensk". Han slo seg ikke til ro med dette og mente at kirken igjen måtte bli "et fellesskap av kvinner og menn som har latt evangeliet kritisere og forandre livene sine - og ser seg selv som et kontrastsamfunn". Som konkrete råd etterlyste han "kristen praksis": Bibellesning, gjestfrihet, felles bønn, dåp, forsoning, nattverd, åndelig veiledning og helligholdelse av hviledagen. 

Dette var i 1974.    

Inspirert av Newbigin ble "Gospel and Our Culture Network"(GOCN) starta. De satte fokus på at landene i Vesten ikke er kristne nasjoner lenger og at kulturen heller ikke er kristen(selv om mange kristne i Norge fortsatt mener det). "Vi må erkjenne at vi har en minoritetsstatus", sier GOCN. De sier også at "i vårt samfunn har troen blitt degradert til den private sfære og samfunnet har vist seg å være svært motstandsdyktig ovenfor det kristne evangeliet." Her er GOCNs åtte punkter for hvordan en menighet bør se på seg selv: 

1. Vi er kalt/utvalgt til å være kirke for verden

2. Vi er overgitte til Bibelen og til å være Jesu disipler

3. Vi er klare for å gå nye veier som kontrastsamfunn

4. Vi vil løfte opp tradisjonell kristen praksis

5. Tilbedelse er mer enn det som skjer i kirka, også offentlig vitnesbyrd 

6. Vi er avhengige av Den Hellige Ånd

7. Vi er sentrert på Guds rike

8. Autoriteter/strukturer er kun et middel for å drive effektiv misjon

(S.B. Bevans – "Models of Contextual Theology")

“We preach Christ crucified – a stumbling block to Jews, and foolishness to the Greeks”

1. Cor 1:23 

Har kirka i Vesten slutta å være motkultur? Tilbyr vi noe annerledes og en alternativ måte å 

leve på, eller stresser vi bare rundt som alle andre? God advent! Hva venter du på...?

Black mamba på trappa!

Hørt om slangen Black Mamba? For et par dager siden lå det plutselig en sånn en rett på utsida av døra mi. Jeg skremte den da jeg kom fra rommet mitt, så den satte full fart ut mot veien på utsida av huset vårt. Ei av damene som jobber på campus var på pletten med en gang og drepte den med et metallrør.

Og hvis du ikke har hørt om Black Mamba: Det er en av verdens raskeste slanger og et bitt fra den dreper en mus på 5 minutter og et menneske på ca en time. Navnet er forresten ganske misvisende, for 'mamba' på swahili betyr krokodille. Les mer om Black Mamba her.

Godt over en meter lang og veldig kjapp.

Gutta var ganske redde for å ta i den til og med etter at den var død.

Vi var i grunn ganske fornøyde med at den var død.

Etter å ha psyka seg opp en stund tok Ketu mot til seg....

....og så kom smilet også.

Pulsen var ganske høy da jeg hadde denne levende på ca 4 meters hold....!

Julekortbilde 1 - lite som minner om jul...!

Julekortbilde 2

To måneder i Afrika

Plutselig har det gått to måneder siden vi dro fra Norge! Det virker kortere. Jeg begynner for alvor å like livet her. Ole teller uker og måneder - vi har vel ca 7 måneder igjen nå, og akkurat nå tenker jeg at det godt kunne ha vært lenger. Så det er iallefall et godt tegn. På bildet over tar Ole seg en prat med min romkamerat Laretoni. Mer om ham i bloggen til Ole.

Ole spiser frokost og diskuterer teologi med Happiness. Koselig jente med sterke meninger. Ifølge Ole er hun ultrakonservativ, så det blir mange fine diskusjoner der. Endelig er timeplanen min helt i boks. Mye spennende å lære. Jeg har endt opp med å ta to fag på bachelornivå og fire på masternivå:

• African Religion (3.års bachelor)
• African Church History (4.års bachelor)
• Biblical Bases for Mission and Evangelism (1. års master) 
• Theology of Religion (1. års master)
• Theology in Developing Countries (1. års master)
• Theology of Mission (2. års master)

Jeg får altså prøvd meg i fire forskjellige klasser og med fire forskjellige lærere, og det er ganske interessant.
To tanzaniaske lærere, en finsk og en tysk - og mange flittige og nysgjerrige studenter!

"Africa is a Christian continent - Jesus was here(Egypt), and not in Europe..."  
Rev. Dr. Silvester Kahakwa, professor i systematisk teologi

Noe å tenke på for dere hjemme som tenker at jeg er her for å misjonere. Nå er det Norge og Europa som trenger misjon.

Ole blogger. Han leser mye også, men jeg er ikke så flink til å ta med kamera på lesesalen.

Som dere ser er det lite som minner om desember her. Her om dagen sa romkameraten min:
"Det er så kaldt i kveld!" og jeg svarte: "Er det? Jeg synes det er varmt..."
Som nevnt tidligere prøver jeg meg i Kwaya Neema, som er "ungdomskoret" her. Det betyr blant annet at vi må danse mens vi synger. Joash mobber meg ganske mye for mine stive bevegelser og mangel på rytme og koordinasjon, men jeg håper jeg blir litt bedre etterhvert. Det er iallefall gøy å prøve...

Det kan jo også nevnes at vi håper å dra til Dar es Salam i jula, William har invitert oss, og vi regner med å dra. Det går også rykter om at det er kulturkveld og fotball- og volleyball-turnening i nær framtid, så vi venter i spenning. Jeg hadde tenkt å publisere bilder av noen av våre nydelige afrikanske venninner, men jeg har ikke fått tatt noen gode bilder ennå. Jeg nøyer meg derfor med å si at både Ole og jeg beundrer jentene her og ingen av mødrene hjemme skal være for sikre på at ikke vi tar med oss en kone hjem hver...

Oles blogginnlegg dekker i grunn det meste av det vi har gjort i det siste,
men jeg supplerer med noen flere bilder:

William og Ole klare for å se på fotball i den store kantina.

Torner er morsomt leketøy. William utfordre Ole til å klatre i tornetreet, men heldigvis nøyde han seg med å kjenne litt på tornene. Disse ble brukt som synåler tidligere. 

Gutta samla til Liverpool-kamp. God stemning!

En oppfordring i julestria: Bærbare datamaskiner ØNSKES! Alle studentene her ønsker seg laptop, men veldig få har og prisene er nesten like høye som i Norge og kvaliteten mye dårligere. Så har du en bærbar pc som du ikke bruker og ennå funker å skrive Word-dokumenter med - si ifra! Her kan den komme til nytte...