Presidentvalget nærmer seg

Presidentvalget i Tanzania nærmer seg også. Datoen er satt til 31. oktober, og det er en del spenning i forbindelse med dette fordi opposisjonspartiet CHADEMA vokser. Selv om partiet er langtfra å være noen reell motkandidat til den sittende President Jakaya Kikwete og hans parti CCM er det ventet at folk fra de mindre partiene kan lage oppstyr i forbindelse med selve valget. Jeg har hørt folk her si at presidenten har sine metoder. I tillegg er nok mange tanzanianere redde for forandring. Landet har hatt stabil ledelse lenge, og ved å stemme på den sittende presidenten vet man iallefall hva man får.

De fleste studenter ønsker forandring og mer demokratisering og jeg tror dette er hovedgrunnen til at semesterstart for alle universiteter er utsatt til etter valget. Jeg har fått høre flere varianter av dette. Den ene er at studentene må stemme på sitt hjemsted. Den andre er at studentene må stemme på sitt studiested, ergo de får ikke stemt siden semesteret ikke er i gang. Det er vanskelig å vite hva som er sant, men uansett er det liten tvil om at det er en fordel for de sittende myndighetene at studentene ikke kommer sammen før presidenten er gjenvalgt. Mer om valget.

I dag drar Ole og jeg til Kenya for å besøke misjonærekteparet Spilling-Norbakken i Nairobi. Det er ikke så lange turen, drøye 5 timer i buss. Vi skal først besøke dem på skolen St.Pauls University ved Limuru og så drar vi hele gjengen på safari torsdag morgen. Planen er å være tilbake fra safari lørdag ettermiddag, og så får vi se hvor lenge Ole og jeg blir værende i Kenya. Vi regner med å være tilbake på Makumira om ca en uke.

Så begynte det plutselig å regne....

Det er visst ennå en stund til det begynner å regne skikkelig, men i dag kom de første regndråpene vi har opplevd i løpet av de tre ukene vi har vært her. Det var vel bare en halvtimes regnskur, men siden nordmenn er opptatt av vær og dere klager på snøen hjemme syns jeg det var verdt et lite blogginnlegg.

Det har vært litt skya i hele dag, men utpå dagen titta sola fram igjen og temperaturen var nesten like høy som vanlig, dvs ca 25 grader. Her er noen bilder fra campus:

"Ndizi bichi"/rå banan. En banantype som smaker omtrent som potet når den er kokt.  

Har ikke sett svalene til pappa ennå, men Afrika har mange artige fugler å vise fram. 

Ole fant Heroes sesong 4 og 5 på den lokale videosjappa og dermed var det bare en lykke et det regnte ute..

Dette er faktisk inne på campus.

Et av studenthusene

"AB-kattene"(som Ole sier) er blant våre naboer på campus. De forsyner seg av det de finner av frukt og grønt og har som hobby å rasere hager, så de er langtfra så uskyldige som man skulle tro. 

Et av de eldste husene på campus. Fin hage.

Ei høne å plukke...

Ole har lenge gått rundt og snakka om at han hadde lyst til å kjøpe seg en kylling. Ikke som kjæledyr, men fordi han synes at vi spiser litt for lite kjøtt her. Jeg nevnte også for Ima og Ibra at det hadde vært gøy å lære å lage ugali en dag, og dermed hadde vi en middagsavtale.

Ima viser fram den utvalgte høna.

I går dro Ole og jeg på markedet sammen med gutta. Først fant vi ei høne. Prisen var heller stiv(80kr), men Ole hadde bestemt seg for kjøtt, så da blei det sånn. Vi blei sikkert lurt der, men isåfall har vi sponsa en familie med litt ekstra salt i maten en stund framover.

Ibrahim ribber i vei.

Dermed måtte høna bøte med livet og vi tok den med til gjestehuset og ribba den der.
For dere som har lest på bloggen til Ole at det var han som slakta den, så er ikke det sant. Ole torde ikke ta i høna før den var død....

"Hva er det jeg har gjort?"

Hele gjengen i sving på kjøkkenet.

I dag var det tid for å lage og spise herremåltidet. Ibra tok seg av rensinga av høna, mens Ima var mester for saus og salat. Her vet man å bruke hele høna når man først har drept den, så tilogmed hode og klør gikk med i gryta!

Hvis du ikke ser så nøye etter så ser det ganske godt ut....

Som tilbehør lagde vi ugali. Det er ganske enkelt og kjapt, egentlig. Kok opp vann, salt og olje og ha maismel oppi gryta. Pass opp for sprut fra det litt hissige maismelet og rør flittig så ikke det svir seg. Hjemmelaga ugali er bedre enn den vi har fått andre steder, så denne trur jeg tilogmed Einar ville likt.
Banan, avokado og kortspill til dessert. Velbekomme!

Klare for mat...

Nam, nam...

"Det er godt kjøtt i klørne", sier Ima.

Besøk på Mount Meru Game Lodge

Ima, Johanna, Ibra og Ole på "Mount Meru River Lodge".

I går tok våre nye venner Ima(nuel) og Ibra(him) oss med på Mount Meru Game Lodge. Et turiststed ca 3 kilometer fra skolen vår. Det var gøy å få se diverse dyr, men litt blanda følelser å se dem i fangenskap. Det verste var nok den vingeklippa ørnen som vralta rundt som en høne. Turistvirksomheten krever sitt.

Vi har gjort ganske mye annet i det siste også, men mer om det får komme siden. 

Her er flere bilder fra Mount Meru Game Lodge:  

Impala - en artig mellomting mellom hest, geit og ku.

"Punda milia" - Stripe-esel.

Den vanligvis så stolte ørnen vingeklippet og ydmyka. 

En heller søvnig type - men langtfra ufarlig! 

Påfuglen bruser med fjærene!

Vet ikke navnet på denne, men artig nebb på den.

Påfugl og sebra

Mzungu hos frisøren!

Litt på impuls dumpa jeg innom frisøren i dag.
Og prisen: 4 kr.

Nytt fra Makumira

Det har visst gått en hel uke siden forrige innlegg, så her kommer en liten oppdatering.

Vårt midlertidige hjem - gjestehuset på Makumira Uni. College.

Den siste uka har gått med til å begynne å utforske campus og området rundt skolen. Det er fortsatt feriesteming på campus, men rett på utsida av skolens gjerde ligger det både noen små spisesteder og noen boder og sjapper av forskellig slag. Makumira er nærmeste tettsted. Der får man kjøpt det mest nødvendige. Ca 2 kilometer unna ligger Usa River som er en landsby der jeg tror man kan få tak i det meste(Eh. Ok, husk at vi er i Afrika). Der er minibank, et lite supermarked med vestlige varer, et lite hotell, flere barer og restauranter(se meny nederst i dette innlegget) i tillegg til masse boder og diverse sjapper.

Lasting av en daladala. "Alle skal få!"

Hvis man vil besøke nærmeste by er det bare å sette seg på en daladala(bushtaxi type Toyota Hiace, ol) til Arusha. Turen tar ca 30 min og koster 2 kr. På det meste var vi 25 personer inni i bilen, men det gikk veldig greit og turen var egentlig mer behagelig enn jeg hadde regna med. Arusha er en storby med over 1,2 millioner innbyggere. I Makumira får vi wazungu(hvite folk) gå i fred, men i Arusha er folk vant til turister og vil mer enn gjerne guide oss i byen eller sende oss på safari. Moralen er derfor: skal man dit er det en fordel å vite hvor man skal eller evt. være god til å late som man vet det.

Bare en kilometer fra skolen ligger barnehjemmet "Cradle of love". Vi var på besøk der på søndag og fikk være med å leke med barna og gi dem mat og kos. Hjemmet drives av amerikanske adventister og det er stadig nye frivillige innom. Mens vi var der var det også tyske, amerikanske og danske jenter som jobba der som voluntører i tillegg til de tanzanianske ansatte. Med over 30 småunger som skal ha mat og omsorg er det et konstant behov og vi ble invitert til å komme tilbake så ofte vi kan.

Skolen ligger ikke langt fra Mount Meru som er Afrikas 4. høyeste fjell på 4566 moh. På klare dager kan man også se Mount Kilimanjaro fra noen steder på campus.  

"chipsi na mayai"(chips og egg)

Til slutt en liten matguide:
"Leo kuna chakula gani?"(Hva slags mat har du i dag?).
Her er fem retter vi har smakt så langt.
De tre første kommer med forskjellig saus og kjøtt og ser ut til å bli vår diett det kommende året:
wali - kokt ris
ndizi - kokt(?) banan. Smaker ganske lite, minner om potet. Må ikke forveksles med søt banan.
ugali - en slags stiv maispudding. Smaker lite. Minner ganske mye om semulepudding, egentlig.
chipsi - pommes frites
chipsi na mayai - omelett(egg og potet)

Noen sjapper, telefonkiosk, Internettkafé, ...

Kontrasten er vel ganske stor til seinhøst i Norge?

Deler av campus. Huset på høyre side blir antagelig mitt bosted det neste året. Master-studenter har dobbeltrom her.

Ole på vei til postkontoret

Fin natur rett på utsida av campus

Eventyret er i gang!

Det mangler ikke på utvalget når bussen stopper...!

Nå har vi ankommet skolen i Makumira og eventyret er skikkelig igang.
Her er et utdrag fra dagboka for de siste dagene:

Mandag 4.oktober
Kjøpte swahilibøker og strømadapter til Ole, spiste på restaurant, vår kompis Thomas møtte oss
med bussbilletter for morgendagen. Slappa av noen timer på hotellet.
I 18-tida henta Thomas oss og tok oss med til DJs familie. Veldig koselig! Og morsomt å komme
utenfor bykjernen... Etter å ha hilst, spist og prata hos dem dro vi til en pub i nærheten med
kompisene til Thomas. Koselig! Føltes skikkelig som vi var blant venner: god steming, mye
latter og swahili-læring.

Besøk hos DJs familie.

Tirsdag 5.oktober
Thomas henta oss på hotellet presis kl 06, kjørte oss til bussen Dar Express. Avgangen skulle
vært kl 07, og vi var faktisk bare et kvarter forsinka! Så satt vi i buss hele dagen. Vi så
tre busser og lastebiler som hadde kjørt utfor, og en del stygge forbikjøringer, men følte meg
ellers ganske trygg. Kjøre- og hviletid er ikke overraskende et ukjent begrep her. Det var
den samme sjåføren som kjørte hele tida, fra vi dro fra Dar es Salam kl 07.15 til vi gikk av
bussen ved Makumira ca kl 18. Ca 650km! Eneste pause han fikk var ca 20 min halvveis. Jeg var
overrasket over at standarden på vei og buss var såpass bra - Ole sa akkurat det motsatte!

Ole Aleksander viser fram bussen vår.

Svensk buss er bra. Foran på bussen står det "Neema za Mungu"(Guds nåde) og "Glory to God".

Ikke alle var like heldige. Denne bussen kjørte forbi oss på veien og ikke så lenge etter lå den her, ca 100 meter fra veien. 

Busser på rasteplassen.

Skal det være en krakk?

Telefonnummerne jeg hadde fått til skolen var feil, så vi var litt i tvil om vi skulle dra til
Arusha først, men da vi plutselig kjørte rett fordi skolen var det like greit å dra dit. Vi
kom nok litt overraskende på folka på skolen, men de klarte ganske fort å organisere slik at
vi foreløpig er innlosjert på skolens gjestehus.

Onsdag 6.oktober
Litt varmt å sove uten aircondition og med masse mygg surrende på utsida av myggnettet mitt,
men det blir jeg vel vant til. I 6-tida våkna vi av at det kom en ny mzungu til gjestehuset.
Hun er tysk, heter Johanna, skal ta omtrent de samme fagene som oss og antagelig være i samme
tidsperiode. Bra å være flere i samme situasjon. Bilder av skolen kan dere finne på linken til høyre.

Etter en tur til minibank og supermarked fikk vi frokost på gjestehuset. Så viste
Mr.Heuser, tysk teologilærer, oss rundt på campus. Campus er ganske stort, med litt varierende
standard. Siden undervisningen ikke starter før president-valget er unnagjort, er det ganske rolig her
nå. Noen studenter går for-kurs, mens de fleste nok ikke kommer hit før semesterstart 5.
november. Nå har vi akkurat oppdaget at gjestehuset har Internett, så stemningen er dermed
ganske høy og vi håper vi får bo her en stund. Foreløpig må vi ordne mat selv, men når
semesteret starter kan man kjøpe mat på kantine for ca 5 kr pr måltid. Jeg er fortsatt usikker
på hvilke fag jeg får tatt her, men både Johanna, Ole og jeg er iallefall meldt opp på
master-nivå. Det er en start! Nå har jeg også begynt å innstille meg på å få en tanzaniansk
romkamerat etterhvert...

Mambo vipi? (ting [er] hvordan?)

Mzungu leker med maten - til glede for andre gjester på restauranten.

Nå har vi hatt noen dager i Dar es Salam. Markeder med kokende liv, artige lukter, mange farger, folk som hilser, roper og spør over alt. "Mambo?"(hei), "Karibu"(velkommen), "Mzungu"(hvit mann),"Where are you from?. Afrika er spennende!

I går var vi på gudstjeneste i en anglikansk kirke. Veldig høykirkelig, - og faktisk med orgel(!). Mange hyggelige folk og god stemning. I dag har vi vært ute og spist lunsj på en lokal restaurant. Jeg spiste fisk(se bildet). I kveld skal vi besøke DJs familie, det blir koselig.

I morgen kl. 07 drar vi nordover med ekspressbuss. Satser på at noen fra skolen henter oss i Arusha.
Siden jeg ikke vet hvordan Internett-tilgangen blir videre regner jeg med at det kanskje blir en bloggoppdatering i uka eller noe sånt framover. Mitt tanzanianske mobilnummer er (+255)686298395.

Tanker om å reise vekk

Welcome to the land of Kilimanjaro! (Foto: Ole Aleksander)

Nå har min reisekamerat, Ole Aleksander, og jeg kommet trygt fram til Dar es Salam.
Vi har blitt tatt godt imot av venners venner og fått dusj og Internett på hotellet Holiday Inn.
Med unntak av litt ekstra venting på flyplassene i Tyrkia og her i Dar es Salam har alt gått smertefritt så langt.
Førsteinntrykket kan ligne litt på Kongo Brazzaville. Jeg var der i 2004, så husker ikke SÅ mye, men husker varmen. For dere som ikke har vært på disse kanter kan det sammenlignes med å være i et ganske varmt og klamt drivhus. Men slapp av, man venner seg til det. Noe annet som er ganske gøy er at sola står rett over oss på himmelen. Altså, det gjør den vel kanskje alltid, men her får man nesten ikke skygge(skal ta bilde av dette etterhvert). En annen fin ting her er at alle hilser. Vi prøver å plukke opp swahili her og der og i mårra kl. 08.30 skal vi på gudstjeneste i en anglikansk kirke som ligger like ved hotellet.  

Ole Aleksander på hotellrommet.

Planen så langt er å være her i "port of good hope" fram til tirsdag. Hvis alt går etter planen skal vi møte noen flere "venners venner" og skaffe oss noen flere kontakter. Og så blir det buss til Arusha på tirsdag. Er visstnok en fin tur på 7-8 timer der man får se mye av landet, mye kultur får man på kjøpet og det er adskillig billigere enn å fly. Og mamma, slapp av, hvis man kjører med de seriøse selskapene så drikker ikke sjåførene whiskey mens de kjører. Det bør dermed bli en eksotisk og trygg tur som turister utenfor "allfarvei".  

I tillegg til alt dette er det også mange tanker som dukker opp når man er på vei fra det trygge, kjente og kjære og inn i noe helt nytt. Ikke bare blir det en ny studiehverdag, men også et nytt land, nytt språk, nye venner, nye sykdommer, nye problemstillinger, nye gleder, for ikke å snakke om en god del usikkerhet:
Underviser de fagene jeg trenger? (håper det...)
Begynner skoleåret på oppsatt dato? (antagelig ikke...)
Er jeg og Ole de eneste hvite? (aner ikke...)
Kommer jeg til å takle å være vekk i 10 måneder? (ja, det tror jeg...)

I dag har jeg mange spørsmål og dårlige svar. Jeg har ikke noe annet valg enn å ta en dag av gangen.
Jeg er tvunget til å ta ting som det kommer i mye større grad enn hjemme. Jeg tror og håper at dette året skal lære meg å stole mer på Gud.

-Gud, lær meg å stole mer på deg. Amen.

Avskjed med Norge

Den harde kjerne etter avskjedsfesten: Solveig, David, Torstein, Stian, Soltan, Marit, Odd Fridtjov og Adrian.

Tirsdag holdt Ichtys-gjengen en heidundrende avskjedsfest for meg i Oslo. Jeg har ikke noe eksakt tall, men tipper at over 80 mennesker var innom kafeen i løpet av kvelden. Aziz hadde bakt en stor kake, Soltan hadde hentet boller og kaker på Godt Brød og Marit hadde bakt eplekake. Masse flotte mennesker sørget for at kafé-folket ikke fikk stengt dørene før klokka var godt over 23. Tusen takk til alle dere som kom og gjorde kvelden til et minne jeg kommer til å huske lenge! ...og takk for mange koselige hilsener og bilder i boka jeg fikk med meg!

Te med gode venner: Abraham og Marit. Dagens leksjon hausa: -Kanalapia? -Lapiallo!

Onsdag og torsdag gikk med til pakking og avskjed med foreldre og besteforeldre i Skien. Og så var den store dagen kommet. Buss Skien - Oslo - Gardermoen. Og fly Gardermoen - Istanbul. Og det er så langt jeg har kommet pr akkurat nå. Om noen timer går turen videre til "Fredens Havn", Dar es Salam, med mellomlanding i Entebbe, Uganda. I Dar es Salam skal broren til DJ plukke oss opp og kjøre oss til hotellet Holiday Inn og så får vi forhåpentlig litt guiding av DJs familie etterhvert. Det er deilig å vite at noen møter oss på flyplassen, i alle fall.

I skrivende stund er jeg i ferd med å innse at jeg skal være lenge vekk. Men det får jeg skrive mer om etter hvert.

Bestemor og Stian

Stian og bestefar

Mamma og pappa